søndag 3. februar 2008

Legg bi - En glemt kunnskap




28.01.08 Kjøre nedoverbakke eller legge bi?
Innlegg klippet fra hjemmesiden til Bunnefjorden Seilforening.


Å legge bi, en gammel undervurdert teknikk?


Her kommer noe for turseilerne og alle andre som legger ut på åpent hav.

Et alltid fascinerende tema er hvordan man overlever dårlig vær på havet. I de senere årene har det vanligste rådet vært å lense unna med stormen og bølgene. Men er dette virkelig så lurt?



Jeg er ingen turseiler. Det lengste jeg har vært er i Skagen. Jeg har vært redd på havet en gang og det var når jeg og en kompis rotet oss langt inn i Rakkebåene med en 10 fots jolle. Skummelt som bare det men ellers har jeg egentlig ikke hatt anledning til å bli skikkelig redd. Men jeg liker å lese om alt som har med seiling å gjøre så her om dagen tok jeg en tur til Nautisk Forlag og fant to bøker om dårlig vær. Den ene dreier seg om førstehåndsberetninger fra seilere som har overlevd totale forlis. Slikt appellerer alltid til en slags morbid fascinasjon. Den andre dreier seg om hvordan man unngår å komme i den første boken. La oss starte med denne først.




Ekteparet Lin og Larry Pardey har årelang erfaring fra turseiling kloden rundt og har overlevd mange stormer tilsynelatende uten noe særlig stress. De argumenter for at det å legge bi er det beste man kan gjøre når været blir dårlig. Dette står i kontrast til den mest vanlige anbefalingen å lense unna med stormen. De hevder at ulempen med dette er at før eller siden vil man gjøre en feil og gå inn i en knock down. Hvis man ikke har et godt utvalg av kompetente rormenn er ulykken vanskelig å unngå. Problemet er at vannet man seiler i stort sett står stille i forhold til den store farten båten får i surfene. De argumenterer at stormtaktikken basert på lensing kommer fra regattamiljøet som nettopp har flere rormenn å ta av. Dessuten vinner man ikke ved å legge bi.




Problemet med å legge bi er at moderne båter er mye vanskeligere å balansere enn de gamle langkjølede båtene. Men det går noe bildet ovenfor viser. Dessuten vil båten begynne å legge seg på tvers over en viss vindstyrke. Mange sier at det ikke går an å legge bi i vindstyrker over 9. Det er da Pardeys foreslår å bruke moderne hjelpemidler i form av et para-anker, et fallskjermformet drivanker. Disse blir ofte brukt fra baugen slik at båten peker rett opp i vinden. Ulempen med dette er at båten slingrer og ruller veldig. De foreslår derfor å bruke drivankeret slik at båten legger seg slik som den vil gjøre nå man legger bi, en vinkel på ca 50 grader mot vinden. Med et tryseil eller revet stor oppe vil båten rulle mye mindre. Slik overlevde de blant annet en Typhon i det Indiske hav.




Men her kommer rosinen i pølsa: de har observert at kjølvannet fra den drivende båten lager en slags gate av turbulenser når den driver sakte med vinden, et slags kjølvann som blir ganske sterkt med tverrstilt kjøl. Denne gaten har en forbausende effekt på brytende bølger. Det vitenskaplige navnet er Von Karmen Vortex Street.



Von Karmen Vortex Street


Effekten av en slik Vortexgate (Pardeys kaller det "Slick") kan være kraftig og strekke seg langt.

Lin Pardey forteller:

”We lay hove-to with Serrafyn 400 miles east of England for 30 hours in full force 10 storm (50 to 55 knots of wind) Storm force winds were reported in all European sea areas, from Iceland to Northern Spain. By the second day the waves had built til they had long overhanging crests which were breaking dangerously on either side of our slick. Yet in the afternoon our fordeck was only damp from spray; The side decks had actually dried off in the September sun. No green seas had broken against our hull. Occasionally, broken-down white foam would skid across the slick to slap ineffectively against our bow. We’d lost only about twenty miles of the weathering we’d worked for two weeks to gain” (s 33)



Et stort poeng er selvsagt å bli I denne gaten og å unngå å drive forover o gut av dens beskyttende område ved å balansere seil, ror og drivanker.




En ulempe med dette er at man må øve på teknikken på forhånd og at man må ha riktig utstyr. Para-ankerne må være riktig størrelse. (ca 2,5 m diameter for båter opp mot 30 fot) En fordel ved Para-ankere skal være at de stabiliserer båten og bidrar til å forhindra at den ruller over.


Jeg ble meget fasinert av denne boken og kan anbefale den. Alt er veldokumentert og grundig fremlagt.




Så gikk jeg løs på den andre boken "Total Loss" av Jack Coote. Lite snakk om å legge bi der. Det som fremsto som den vanligste årsaken til forlis i hardt vær var båter som lenset unna været og brouchet, ofte fordi en uvanlig stor bølge kom helt uventet.
Pardeys bemerker tørt et sted at det er alltid de som kommer i vanskeligheter som vi hører om og hvor vi finner de vanlige ”lessons learned” seksjonene. De som faktisk takler situasjonen hører vi ikke noe fra.

Jeg vet om mange som har mye sjøerfaring i klubben. Ikke nøl med å si din mening på diskusjonssidene våre. Som sagt, når det gjelder de store ocean så er jeg en sofaseiler :)

Birger S

se:
http://www.para-anchor.com/
http://www.landlpardey.com/

28.01.2008 23:00